º£½ÇÔ­´´º£½ÇÊÓÆµ

juni 8, 2026

Hva er klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet? 

Klimainvesteringsfondet Norfund forvalter har fått en rekke overskrifter knyttet til store unngåtte utslipp. Men hvordan beregner man hvor store utslipp fondets investeringer faktisk unngår?

Om verden skal lykkes i Ã¥ begrense klimakrisen, har vi dÃ¥rlig tid pÃ¥ Ã¥ fase ut fossil energi. Den gode nyheten er at fornybar energi nÃ¥ er konkurransedyktig. Den dÃ¥rlige er at det fortsatt bygges ny kullkraft i utviklingsland, fordi høyere antatt risiko i disse landene gjør at det ikke er tilstrekkelig tilgang pÃ¥ rimelig kapital til investeringene fornybar energi krever. NÃ¥r land som India skal bygge ut , mÃ¥ vi unngÃ¥ at denne baseres pÃ¥ kull.

Dette var utgangspunktet for opprettelsen av Klimainvesteringsfondet i 2022. Endringsteorien er klar: Ved Ã¥ tilby kapital til investeringer i fornybar energi, kan fondet «tippe vektskÃ¥la» fra kull til fornybart. Og unngÃ¥r man byggingen av et nytt kullkraftverk i 2026, unngÃ¥s millioner av tonn med Ã¥rlige utslipp.

Beregninger av unngåtte utslipp

Men hvordan beregnes den faktiske klimaeffekten av investeringene? I land med sterk vekst i energietterspørsel er mÃ¥let en renere energimiks enn landet ellers ville hatt. Klimaeffekten mÃ¥les derfor i «unngÃ¥tte utslipp». Det er ikke nødvendigvis det samme som «utslippskutt», selv om utbygging av ny fornybar energi ogsÃ¥ bidrar til Ã¥ forkorte levetiden pÃ¥ eksisterende kullkraftverk og til at disse brukes mindre.

Den anerkjente metoden () for Ã¥ beregne unngÃ¥tte utslipp tar utgangspunkt i utslippsfaktoren for landets kraftproduksjon. Jo høyere andel fossilt i energimiksen, jo høyere unngÃ¥tte utslipp ved Ã¥ bidra til ny fornybar energi. Et solkraftverk i Sør-Afrika, der kull utgjør over 80% av kraftproduksjonen, fÃ¥r større klimaeffekt enn i Kenya, der 90% av strømmen er fornybar.

Fra investeringer i fornybar energi over Norfunds opprinnelige utviklingsmandat, har vi over flere Ã¥r dokumentert unngÃ¥tte utslipp, basert pÃ¥ faktisk produksjon. Disse resultatene var en del av . 

Forventede unngåtte utslipp

Da fondet ble opprettet, ønsket man umiddelbart Ã¥ dokumentere effektene av fondets investeringer. Det tar imidlertid tid fra en investering gjøres, til energiproduksjonen er i gang. Klimainvesteringsfondets instruks ba derfor om rapportering pÃ¥ «forventede (ex ante)» unngÃ¥tte utslipp, basert pÃ¥ forventet produksjon, i tillegg til ungÃ¥tte utslipp basert pÃ¥ faktisk produksjon («ex post»).

De forventede unngÃ¥tte utslippene fra Klimainvesteringsfondet har vært langt større enn anslÃ¥tt da fondet ble lansert. MÃ¥let om Ã¥ investere i prosjekter som ville unngÃ¥ 14 millioner tonn CO2e Ã¥rlig innen 2026, ble nÃ¥dd alt i 2023. I 2024 var tallet . 

Norfund legger nÃ¥ fram tall for 2025. De viser at investeringene for dette Ã¥ret alene bidrar til Ã¥ finansiere ny fornybar energi som vil unngÃ¥ 22,7 millioner tonn CO2 Ã¥rlig. De samlede forventede unngÃ¥tte utslippene passerer dermed 40 millioner tonn Ã¥rlig. 

Attribuering – hvor mye kan man ta æren for? 

Forklaringen pÃ¥ den kraftige økningen er at Klimainvesteringsfondet i 2025 investerte i to selskaper (Anthem og Mulilo) med ambisiøse planer for utbygging av en rekke kraftverk i Sør-Afrika. Investeringene mobiliserer privat kapital, og er effektive bidrag til omstilling av et av verdens mest kulldominerte land. 

Når de forventede unngåtte utslippene kan virke i overkant store, handler det om at disse er beregnet ut fra samlet forventet produksjon fra investeringene, uten hensyn til andelen Klimainvesteringsfondet finansierer. I de nevnte prosjektene er den relativt liten.

Men kan vi ikke beregne andelen utslipp Klimainvesteringsfondets har bidratt til Ã¥ unngÃ¥? I beregningen av faktiskeutslipp fra en portefølje finnes en slik metode, , som beregner utslipp attribuert til hver investor. 

Det er mulig Ã¥ bruke samme metode til Ã¥ beregne unngÃ¥tte utslipp. Utfordringen er at Klimainvesteringsfondet skal utløse investeringer som ellers ikke ville bli gjennomført. Denne sÃ¥kalte addisjonaliteten tar ikke PCAFs metode hensyn til. Her teller hver krone, den første i egenkapital eller siste i lÃ¥n, likt, uten Ã¥ vurdere om den bidro til Ã¥ utløse kapital fra andre.

Ingen beregnet klimaeffekt av transmisjon og lagring

UnngÃ¥tte utslipp fra investeringer i kraftnett og lagring er en annen utfordring. Behovet for slike investeringer er enormt, for Ã¥ transportere strøm til der etterspørselen er fra der sol- og vindforhold er gode, og for Ã¥ balansere nettet nÃ¥r sola ikke skinner og vinden ikke blÃ¥ser. 

Siden det ikke finnes noen god metode for å beregne unngåtte utslipp av slike investeringer, har imidlertid Norfund valgt å telle effekten som null, selv om det åpenbart er feil.

Ã…±è±ð²Ô³ó±ð³Ù om mange tall – indikatorer for én sannhet

Hva er da klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet? Vi skal være Ã¥pne pÃ¥ tallene som finnes og hvordan de telles. I Ã¥rets Ã¥°ù²õ°ù²¹±è±è´Ç°ù³Ù har vi tall pÃ¥ faktiske unngÃ¥tte utslipp, som etter fire Ã¥r nÃ¥ ogsÃ¥ er betydelige, sammen med tall pÃ¥ forventede unngÃ¥tte utslipp, og vi har ogsÃ¥ tatt med attribuerte tall. Ã… gi Klimainvesteringsfondet æren for alle forventede unngÃ¥tte utslipp vil være en overdrivelse. Ã… kun bruke attribuerte beregninger vil tilsvarende gi altfor lave tall. Sannheten ligger et sted imellom, med investeringene i transmisjon og lagring som en ukjent joker. 

Uansett er tallene bare indikatorer for Ã¥ vurdere hvorvidt endringsteorien gir mening. De vil aldri gi sannheten med to streker under, og man mÃ¥ unngÃ¥ ren indikatorstyring. Indikatorene er likevel nyttige. Sammen med tall som viser god finansiell avkastning, mener vi de gjør det mulig Ã¥ fastslÃ¥ at Klimainvesteringsfondet unngÃ¥r betydelige utslipp, og at fondet, slik , «faktisk tjener penger per tonn unngÃ¥tte CO2-utslipp». Det gjør det til et i særklasse effektivt bidrag til Ã¥ begrense klimakrisen.