
Norges nye klimainvesteringsfond er nå operativt, gjennom vedtak av ny instruks og revidering av Norfund-loven og Norfunds vedtekter. Fondet blir Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen gjennom å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon.
, er enstemmig på endringene i Norfund-loven som gjør det mulig for Norfund å forvalte det nye fondet.
– Vi har ingen tid å miste i kampen mot klimaendringene. Takket være at vi har gjort det nye klimainvesteringsfondet operativt på rekordtid, kan pengene nå settes i arbeid i helt nødvendige investeringer i fornybar energi i utviklingsland, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Simbah Mutasa, Regional Director Norfund Southern Africa
Fondet skal kapitaliseres opp med to milliarder kroner hvert år de neste fem årene og skal forvaltes av Norfund. Norfunds erfaringer og nettverk i relevante land, har gjort det mulig å komme raskt i gang med fondet etter at regjeringen besluttet å opprette det i desember i fjor.
– Klimainvesteringsfondet vil være en hovedsatsning i arbeidet med Ã¥ oppfylle regjeringens ambisjon om Ã¥ doble vÃ¥r Ã¥rlige globale klimafinansiering. Jeg er trygg pÃ¥ at Norfund vil forvalte fondet slik at vi fÃ¥r maksimal klimaeffekt ut av hver krone vi bevilger, sier Tvinnereim.
Ny instruks klar
Den nye instruksen slår fast at «Klimainvesteringsfondets formål er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon». Som i Norfunds øvrige virksomhet, er målet å bidra til å utløse investeringer «som ellers ikke ville bli gjennomført».
– Vi er fornøyde med Ã¥ kunne komme raskt i gang med Ã¥ dekke mer av det enorme behovet vi ser for investeringer i fornybar energi i utviklingsland, og utnytte flere av de store mulighetene vi ser for Ã¥ bidra i land der vi allerede arbeider, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.
I følge årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet.
– En kraftig oppskalering av investeringer i fornybar energi mÃ¥ til for Ã¥ unngÃ¥ at klimaendringene gjør det umulig Ã¥ bekjempe verdens fattigdom og gjør kloden vÃ¥r ulevelig, sier Tvinnereim.
Ny strategi med klare ambisjoner
Styret i Norfund har nå vedtatt en strategi for fondet med klare ambisjoner. Thorleifsson forteller at klimainvesteringsfondet skal bidra til:
- Finansiering av 9 GW ny fornybar energi
- Unngå mer enn 14 millioner tonn årlige CO2-utslipp – tilsvarende 30% av Norges årlige utslipp
- Bidra til total finansiering på 10 kroner for hver krone investert av fondet.
Norfund har allerede annonsert det som vil bli , i selskapet H1 som vil finansiere storskala vind- og solutbygging i Sør-Afrika.
Prioriterer Sør-Afrika og syv land i Asia
Ifølge instruksen kan Klimainvesteringsfondets midler brukes «i alle ODA-godkjente land», det vil si land som er godkjente mottakere av bistand etter OECD/DACs retningslinjer. Fondet skal imidlertid primært «søke investeringer i land der klimagassutslippene er eller forventes å bli store, og hvor klimainvesteringer kan bidra til å fortrenge kullkraft og annen fossil energiproduksjon.»
– I strategien vedtatt av styret har vi valgt Ã¥ prioritere Ã¥tte av vÃ¥re eksisterende strategiland, for Ã¥ dra nytte av eksisterende kompetanse og nettverk, sier Thorleifsson.
Ut fra en vurdering av klimaeffekt, addisjonalitet og gjennomførbarhet[1] har Norfund valgt å prioritere Sør-Afrika India, Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Indonesia, Sri Lanka og Bangladesh.
– i disse landene har vi allerede identifisert mulige investeringer pÃ¥ over 8 milliarder kroner. Vi holder muligheten Ã¥pen for pÃ¥ sikt Ã¥ kunne gjøre investeringer ogsÃ¥ i andre land der vi kan ha høy klimaeffekt og samarbeide med sterke partnere, sier Thorleifsson.
Størst mulig effekt gjennom rask resirkulering av egenkapital
Norfund vil prioritere investeringer i produksjon og utbygging av fornybar energi, samt områder tett knyttet til dette, som batterilagring.
– I prosjekttilfanget vi har per nÃ¥ er det flere store prosjekter innen særlig sol og vind, men ogsÃ¥ vannkraft, og vi ser allerede pÃ¥ muligheter innen havvind, sier Thorleifsson.
Norfund vil primært investere i egenkapital, med 20 – 35% eierandel, og de enkelte investeringene vil gjerne ligge på 50-150 millioner dollar. Valget av investeringene vil styres av hvor Norfund har kompetanse og kan utgjøre en størst mulig forskjell.

– Vi har et klart mÃ¥l om Ã¥ kunne resirkulere kapitalen raskt, for Ã¥ maksimere klimaeffekten. Vi vil dermed investere med mÃ¥l om exit,og aktivt søke Ã¥ selge oss ut av modne investeringer, for Ã¥ kunne bruke kapitalen til nye investeringer, sier Thorleifsson.
Forvaltningen av fondet
Norfund skal forvalte Klimainvesteringsfondet på vegne av staten ved Utenriksdepartementet. Investeringene under Klimainvesteringsfondet foretas under Norfunds eget navn, men fondets investeringer og portefølje skal forvaltes atskilt fra Norfunds øvrige virksomhet.
Styret i Norfund har ansvaret for at forvaltningen gjøres i tråd med det vedtatte rammeverket for fondet. Norfund skal utarbeide separat rapportering og regnskap for midlene, blant annet bidrag til forventede og faktiske unngåtte klimagassutslipp.
[1] 1.Klimaeffekt: Norfunds evne til å investere for å bidra til å redusere eller unngå utslipp, både direkte og indirekte
2. Addisjonalitet: Norfunds evne til å bidra til å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko
3. Gjennomførbarhet: Norfunds evne til å investere kapital effektivt basert på eksterne (eks. markeds- muligheter) og interne (eks. kapasitet og kunnskap) begrensninger