º£½ÇÔ­´´º£½ÇÊÓÆµ

Norfund news;
januar 2, 2023

Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i kraftlinjer i India

India er avhengig av enorme investeringer i kraftnettet for Ã¥ erstatte planlagt og eksisterende kullkraft med fornybar energi. Det nye Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, gjør nÃ¥ sin første investering i kraftlinjer og fÃ¥r pensjonsselskapet KLP med seg.  

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov trenger landet ny energi tilsvarende hele dagens forbruk i EU de neste 20 Ã¥rene, ifølge . For Ã¥ nÃ¥ klimamÃ¥lene, er verden derfor avhengig av at India lykkes i Ã¥ basere denne veksten pÃ¥ fornybar energi. 

Én hovedutfordring er at fornybar energi krever større investeringer enn kull og er avhengig av tilgang pÃ¥ rimelig kapital for Ã¥ være konkurransedyktig. En annen er at sol- og vindenergi krever betydelige investeringer i kraftlinjer for Ã¥ stabilisere nettet og overføre kraft fra omrÃ¥dene best egnet for sol- og vindparker.   

Skal koble pÃ¥ 2,5 GW med vind 

Norges nye klimainvesteringsfond, som forvaltes av Norfund og som ble operasjonelt i mai Ã¥r, skal bidra til Ã¥ unngÃ¥ klimagassutslipp ved Ã¥ investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet har allerede gjort to investeringer i India – i en storskala solpark med Enel og i selskapet Fourth Partner Energy, Indias ledende utvikler av distribuerte solenergiløsninger. 

NÃ¥ gjør Norfund sin første investering i kraftlinjer i India, og fondet fÃ¥r med seg KLP, Norges største pensjonsselskap. I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power skal Norfund og KLP investere 900 millioner rupi (109 mill NOK) i en 49 % eierandel i et prosjekt i Koppal-distriktet sør i India.  

– Gjennom investeringen bidrar vi til Ã¥ koble 2,5 GW planlagt utbygget vindkraft sør i landet pÃ¥ det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, nestleder i Norfunds avdeling for fornybar energi.   

Prosjektet vil bestÃ¥ av en 5 x 500 MVA 400/220 kV understasjon i Koppal med en 400 kV D/C overføringslinje fra Koppal transformatorstasjon til Narendra New transformatorstasjon i Karnataka.  

– Investeringen vil redusere flaskehalsene i det indiske strømsystemet og Ã¥pne opp for mer fornybar kraftproduksjon. Vi tror prosjektet vil skape god avkastning og ha en positiv klimapÃ¥virkning, sier Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP. 

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet 

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. Forrige uke for Ã¥ investere i oppgraderingen av kraftnettet mÃ¥let vil kreve.  

I planen legger myndighetene opp til Ã¥ øke kapasiteten pÃ¥ overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030. Det anslÃ¥r de at alene vil kreve samlede investeringer pÃ¥ 300 milliarder kroner. 

Det nye klimainvesteringsfond fikk overført én milliard kroner i statsbudsjettet for 2022, og Stortinget har bevilget en ny milliard for 2023, som matches av tilsvarende summer fra Norfunds egenkapital. Planen er at det skal oppkapitaliseres over fem Ã¥r til ti milliarder. 

–  Norfund har identifisert mulige investeringer pÃ¥ over 8 milliarder NOK. Sett opp mot det totale behovet, er nok vÃ¥re bidrag moderate, men det er store muligheter for videre oppskalering.

Bjørnar Baugerud

Norfund har allerede satt 2 milliarder NOK i arbeid, og regner med Ã¥ passere 3 milliarder før utgangen av 1 kvartal i Ã¥r. 

±õ´Úø±ô²µ±ð årlige investeringer i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivÃ¥ pÃ¥ 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nÃ¥ 1,5-gradersmÃ¥let. Samtidig viser en at investeringene i fornybar energi i disse markedene har falt – til sitt laveste nivÃ¥ siden 2016. 

Batterier del av løsningen 

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for Ã¥ stabilisere nettet ogsÃ¥ planlagt dekket av batterier, med planer om . Slike investeringer krever imidlertid mye kapital. 

– Blant prosjektene Norfund har mÃ¥ttet takke nei til gitt fondets størrelse, er det flere store hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India, som vil kreve vesentlig større investeringer enn vi kan bidra med meningsfylte eierandeler i per i dag, sier Baugerud.Â