Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i utbyggingen av 144 km h酶yspentlinjer for 氓 koble p氓 2,5 GW sol- og vindkraft i India. Gjennom 氓 erstatte planlagt og eksisterende kullkraft, vil det unng氓 5,2 millioner tonn CO2 鈥� tilsvarende 10% av norske utslipp. For hver offentlig krone investert, mobiliseres hele 15 kroner med privat kapital.
Avtalen med den indiske utbyggeren ReNew signeres i forbindelse med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims bes酶k til India. Der bes酶ker Tvinnereim ogs氓 selskapet , som bygger ut bioenergi basert p氓 halm som i dag brennes p氓 氓krene 鈥� og dermed unng氓r b氓de klimagassutslipp og lokale utslipp.
«Det er viktig at India f氓r tilgang p氓 tilstrekkelig kapital til b氓de 氓 bygge ut fornybar energi og bygge kraftlinjene som trengs for 氓 koble prosjektene p氓 det indiske str酶mnettet»
Anne BeatHe Tvinnereim, utviklingsminister
Sol- og vindenergi er geografisk spredte ressurser og krever betydelige investeringer i kraftlinjer for 氓 overf酶re kraften fra omr氓dene best egnet for sol- og vindparker til dit kraften trengs og balansere nettet.
I partnerskap med det indiske selskapet investerer Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, og KLP, Norges st酶rste pensjonsselskap, n氓 opptil 760 millioner rupi (102 mill NOK) i en 49% eierandel i et prosjekt i Gadag i Karnataka s酶r i India. Prosjektet best氓r av utbygging av en ny transformatorstasjon samt 144 km h酶yspentlinjer (400kv).
– Gjennom investeringen bidrar vi til 氓 koble 2,5 GW planlagt utbygget sol- og vindkraft s酶r i landet p氓 det nasjonale nettet, sier Bj酶rnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.
De p氓koblede prosjektene vil produsere ca 6300 GWh, noe som gir . Det tilsvarer 10,6 % av Norges 氓rlige utslipp 鈥� eller utslipp fra 2,7 millioner norske bensinbiler.
Enorme finansieringsbehov krever mobilisering av privat kapital
India er verdens nestst酶rste produsent av kullkraft, og med verdens st酶rste vekst i energibehov m氓 landet, if酶lge , de neste 20 氓rene 酶ke sin energiproduksjon med like mye som hele EU produserer i dag. I 2022 酶kte India kullkraftproduksjon med hele 12,4 %, og utslippene fra kraftproduksjonen steg med nesten en sjettedel, til 1,15 milliarder tonn, if酶lge en .
at landet planlegger for ytterligere 30 GW med ny kullkraft, i tillegg til 50 GW som alt er p氓 vei, for 氓 unng氓 str酶mmangel. Til sammenligning er samlet kapasitet for norsk vannkraft .
Om landet heller skal basere veksten p氓 fornybar energi, kreves mye kapital: har beregnet at India trenger 233 milliarder dollar i investeringer bare for 氓 n氓 myndighetenes m氓l for vind- og solenergi innen 2030.
– Behovene er enorme. Og de behovene kan vi bare dekke hvis vi bruker offentlig kapital til 氓 mobilisere privat kapital. Det gj酶r vi n氓 gjennom Klimainvesteringsfondet, sier Tvinnereim.
N氓r Norfund f氓r med KLP inn p氓 eiersiden i prosjektet sammen med den indiske utbyggeren ReNew, f氓r prosjektet ogs氓 tilgang p氓 l氓n fra private banker. Det betyr at for hver krone Norfund investerer i prosjektet, mobiliseres 15 kroner i privat kapital.
Klimainvesteringsfondet var den viktigste bidragsyteren til at Norge n氓dde regjeringens m氓l om 氓 doble samlet norsk klimafinansering sammenlignet med 2020 allerede i fjor, da fondets investeringer p氓 2,1 milliarder, mobiliserte hele 5,68 milliarder kroner i privat klimafinansiering.
Fondets investeringer i ny fornybar energi i 2022 vil bidra til 氓 unng氓 utslipp av 6,2 millioner tonn CO2e per 氓r 鈥� tilsvarende 13 % av Norges 氓rlige utslipp.
鈥� KLP er forn酶yde med 氓 酶ke v氓re klimainvesteringer i India. Vi forventer at prosjektet b氓de vil ha en betydelig klimaeffekt og gi en stabil og forutsigbar avkastning for KLPs eiere i kommune- og helse-Norge, sier Eric Nasby, investeringsanalytiker i KLP
Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet
India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal v忙re fornybar innen 2030. I for 氓 investere i oppgraderingen av kraftnettet legges det opp til 氓 酶ke kapasiteten p氓 overf酶ring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030, noe som alene vil kreve samlede investeringer p氓 300 milliarder kroner.
I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for 氓 stabilisere nettet ogs氓 planlagt dekket av batterier, med planer om . Slike investeringer krever imidlertid mye kapital.
– Det er en rekke st酶rre hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India som trenger finansiering i India. Gitt fondets st酶rrelse er det begrenset hvor mye vi kan bidra med til slike prosjekter per i dag, men behovene og mulighetene til 氓 sette mer penger i arbeid er store, sier Baugerud.