{"id":28108,"date":"2026-06-08T09:47:32","date_gmt":"2026-06-08T07:47:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.norfund.no\/?p=28108"},"modified":"2026-06-11T14:57:56","modified_gmt":"2026-06-11T12:57:56","slug":"hva-er-klimaeffekten-av-klimainvesteringsfondet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/hva-er-klimaeffekten-av-klimainvesteringsfondet\/","title":{"rendered":"Hva er klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet?\u00a0"},"content":{"rendered":"\n

Klimainvesteringsfondet Norfund forvalter har f\u00e5tt en rekke overskrifter knyttet til store unng\u00e5tte utslipp. Men hvordan beregner man hvor store utslipp fondets investeringer faktisk unng\u00e5r?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n
\n\t
\n\n\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Les kronikken her<\/h2>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

P\u00e5 trykk i Energi og klima 4. juni 2026<\/p>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/i>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Mer om unng\u00e5tte utslipp her<\/h2>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/i>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\n\t<\/div>\n<\/section>\n\n\n\n

Om verden skal lykkes i \u00e5 begrense klimakrisen, har vi d\u00e5rlig tid p\u00e5 \u00e5 fase ut fossil energi. Den gode nyheten er at fornybar energi n\u00e5 er konkurransedyktig. Den d\u00e5rlige er at det fortsatt bygges ny kullkraft i utviklingsland, fordi h\u00f8yere antatt risiko i disse landene gj\u00f8r at det ikke er tilstrekkelig tilgang p\u00e5 rimelig kapital til investeringene fornybar energi krever. N\u00e5r land som India skal bygge ut like mye energiproduksjon de neste 20 \u00e5rene som hele EU har i dag<\/a>, m\u00e5 vi unng\u00e5 at denne baseres p\u00e5 kull.<\/p>\n\n\n\n

Dette var utgangspunktet for opprettelsen av Klimainvesteringsfondet i 2022. Endringsteorien<\/a> er klar: Ved \u00e5 tilby kapital til investeringer i fornybar energi, kan fondet \u00abtippe vektsk\u00e5la\u00bb fra kull til fornybart. Og unng\u00e5r man byggingen av et nytt kullkraftverk i 2026, unng\u00e5s millioner av tonn med \u00e5rlige utslipp.<\/p>\n\n\n\n

Beregninger av unng\u00e5tte utslipp<\/h2>\n\n\n\n

Men hvordan beregnes den faktiske klimaeffekten av investeringene? I land med sterk vekst i energiettersp\u00f8rsel er m\u00e5let en renere energimiks enn landet ellers ville hatt<\/em>. Klimaeffekten m\u00e5les derfor i \u00abunng\u00e5tte utslipp\u00bb. Det er ikke n\u00f8dvendigvis det samme som \u00abutslippskutt\u00bb, selv om utbygging av ny fornybar energi ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 forkorte levetiden p\u00e5 eksisterende kullkraftverk og til at disse brukes mindre.<\/p>\n\n\n\n

Den anerkjente metoden (IFI<\/a>) for \u00e5 beregne unng\u00e5tte utslipp<\/em> tar utgangspunkt i utslippsfaktoren<\/em> for landets kraftproduksjon. Jo h\u00f8yere andel fossilt i energimiksen, jo h\u00f8yere unng\u00e5tte utslipp ved \u00e5 bidra til ny fornybar energi. Et solkraftverk i S\u00f8r-Afrika, der kull utgj\u00f8r over 80% av kraftproduksjonen, f\u00e5r st\u00f8rre klimaeffekt enn i Kenya, der 90% av str\u00f8mmen er fornybar.<\/p>\n\n\n\n

Fra investeringer i fornybar energi over Norfunds opprinnelige utviklingsmandat, har vi over flere \u00e5r dokumentert unng\u00e5tte utslipp, basert p\u00e5 faktisk produksjon<\/em>. Disse resultatene var en del av bakgrunnen for forslaget om opprettelsen av Klimainvesteringsfondet<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Forventede unng\u00e5tte utslipp<\/h2>\n\n\n\n

Da fondet ble opprettet, \u00f8nsket man umiddelbart \u00e5 dokumentere effektene av fondets investeringer. Det tar imidlertid tid fra en investering gj\u00f8res, til energiproduksjonen er i gang. Klimainvesteringsfondets instruks<\/a> ba derfor om rapportering p\u00e5 \u00abforventede (ex ante)\u00bb unng\u00e5tte utslipp, basert p\u00e5 forventet produksjon, i tillegg til ung\u00e5tte utslipp basert p\u00e5 faktisk produksjon (\u00abex post\u00bb).<\/p>\n\n\n\n

De forventede unng\u00e5tte utslippene fra Klimainvesteringsfondet har v\u00e6rt langt st\u00f8rre enn ansl\u00e5tt da fondet ble lansert. M\u00e5let om \u00e5 investere i prosjekter som ville unng\u00e5 14 millioner tonn CO2e \u00e5rlig innen 2026, ble n\u00e5dd alt i 2023. I 2024 var tallet 17,6 millioner<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Norfund legger n\u00e5 fram tall for 2025. De viser at investeringene for dette \u00e5ret alene<\/em> bidrar til \u00e5 finansiere ny fornybar energi som vil unng\u00e5 22,7 millioner tonn CO2 \u00e5rlig. De samlede forventede unng\u00e5tte utslippene passerer dermed 40 millioner tonn \u00e5rlig. <\/p>\n\n\n\n

Attribuering \u2013 hvor mye kan man ta \u00e6ren for? <\/h2>\n\n\n\n

Forklaringen p\u00e5 den kraftige \u00f8kningen er at Klimainvesteringsfondet i 2025 investerte i to selskaper (Anthem<\/a> og Mulilo<\/a>) med ambisi\u00f8se planer for utbygging av en rekke kraftverk i S\u00f8r-Afrika. Investeringene mobiliserer privat kapital, og er effektive bidrag til omstilling av et av verdens mest kulldominerte land. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r de forventede unng\u00e5tte utslippene kan virke i overkant store, handler det om at disse er beregnet ut fra samlet forventet produksjon fra investeringene, uten hensyn til andelen Klimainvesteringsfondet finansierer. I de nevnte prosjektene er den relativt liten.<\/p>\n\n\n\n

Men kan vi ikke beregne andelen<\/em> utslipp Klimainvesteringsfondets har bidratt til \u00e5 unng\u00e5? I beregningen av faktiske<\/em>utslipp fra en portef\u00f8lje finnes en slik metode, PCAF<\/a>, som beregner utslipp attribuert<\/em> til hver investor. <\/p>\n\n\n\n

Det er mulig \u00e5 bruke samme metode til \u00e5 beregne unng\u00e5tte utslipp. Utfordringen er at Klimainvesteringsfondet skal utl\u00f8se investeringer som ellers ikke ville bli gjennomf\u00f8rt. <\/em>Denne s\u00e5kalte addisjonaliteten<\/em><\/a> tar ikke PCAFs metode hensyn til. Her teller hver krone, den f\u00f8rste i egenkapital eller siste i l\u00e5n, likt, uten \u00e5 vurdere om den bidro til \u00e5 utl\u00f8se kapital fra andre.<\/p>\n\n\n\n

Ingen beregnet klimaeffekt av transmisjon og lagring<\/h2>\n\n\n\n

Unng\u00e5tte utslipp fra investeringer i kraftnett og lagring er en annen utfordring. Behovet for slike investeringer er enormt, for \u00e5 transportere str\u00f8m til der ettersp\u00f8rselen er fra der sol- og vindforhold er gode, og for \u00e5 balansere nettet n\u00e5r sola ikke skinner og vinden ikke bl\u00e5ser. <\/p>\n\n\n\n

Siden det ikke finnes noen god metode for \u00e5 beregne unng\u00e5tte utslipp av slike investeringer, har imidlertid Norfund valgt \u00e5 telle effekten som null, selv om det \u00e5penbart er feil.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5penhet om mange tall – indikatorer for \u00e9n sannhet<\/h2>\n\n\n\n

Hva er da klimaeffekten av Klimainvesteringsfondet? Vi skal v\u00e6re \u00e5pne p\u00e5 tallene som finnes og hvordan de telles. I \u00e5rets \u00e5rsrapport<\/a> har vi tall p\u00e5 faktiske<\/em> unng\u00e5tte utslipp, som etter fire \u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 er betydelige, sammen med tall p\u00e5 forventede<\/em> unng\u00e5tte utslipp, og vi har ogs\u00e5 tatt med attribuerte<\/em> tall. \u00c5 gi Klimainvesteringsfondet \u00e6ren for alle forventede unng\u00e5tte utslipp vil v\u00e6re en overdrivelse. \u00c5 kun bruke attribuerte beregninger vil tilsvarende gi altfor lave tall. Sannheten ligger et sted imellom, med investeringene i transmisjon og lagring som en ukjent joker. <\/p>\n\n\n\n

Uansett er tallene bare indikatorer for \u00e5 vurdere hvorvidt endringsteorien gir mening. De vil aldri gi sannheten med to streker under, og man m\u00e5 unng\u00e5 ren indikatorstyring. Indikatorene er likevel nyttige. Sammen med tall som viser god finansiell avkastning<\/a>, mener vi de gj\u00f8r det mulig \u00e5 fastsl\u00e5 at Klimainvesteringsfondet unng\u00e5r betydelige utslipp, og at fondet, slik Stortingsflertallet har p\u00e5pekt<\/a>, \u00abfaktisk tjener penger per tonn unng\u00e5tte CO2<\/sub>-utslipp\u00bb. Det gj\u00f8r det til et i s\u00e6rklasse effektivt bidrag til \u00e5 begrense klimakrisen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimainvesteringsfondet Norfund forvalter har f\u00e5tt en rekke overskrifter knyttet til store unng\u00e5tte utslipp. Men hvordan beregner man hvor store utslipp fondets investeringer faktisk unng\u00e5r? Om verden skal lykkes i \u00e5 begrense klimakrisen, har vi d\u00e5rlig tid p\u00e5 \u00e5 fase ut fossil energi. Den gode nyheten er at fornybar energi n\u00e5 er konkurransedyktig. Den d\u00e5rlige er […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":28114,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":true,"footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-28108","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-news"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28108","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28108"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28108\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/28114"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28108"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28108"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28108"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}